En sen kveld etter leggetid, fortalte min mor til min far at hun følte at hun satt i noen store og trygge hender, og at disse bærer henne frem igjennom den vanskelige tiden. Dagen etter kom hennes søster på besøk, men ikke uten å ha vært innom en butikk hvor hun bare MÅTTE kjøpe denne engelen til sin søster. Noen måneder senere i 2003 døde hun med sine nærmeste rundt seg etter å ha fått diagnosen brystkreft. Denne engelen er nå min aller kjæreste eiendel og en daglig påminnelse om hvilke hender jeg har lagt mitt liv i! Gjensynsgleden skal bli stor, mamma! For din sønn har blitt FRELST, akkurat slik du ønsket for dine barn!

Ketil Olay Edvardsen - Mitt personlige vitnesbyrd!

Jeg registrerer med stor tristhet at «nesten ingen» lenger vil ha noe som helst med kristendom å gjøre og jeg forstår at bakgrunnen for dette fordeler seg på mange årsaker. Jeg ønsker å være en stemme som går mot strømmen og vil derfor dele med meg mine personlige opplevelser. Kanskje oppdager du at det å leve ett liv som kristen kanskje ikke er så kjedelig som du tror! For meg var det summen av mange ting som førte til at jeg tok mitt valg, for jeg ønsket å være 100% sikker på at jeg gjorde riktig valg!

Først noen få ord om meg selv.

Er en skilt mann i moden alder som nå har vært alene i 6 år. 2 flotte barn, jente født i 2001 og jente født i 2011. Kort oppsummert, de betyr ALLT for meg!

Jeg elsker å fiske laks og jeg er nok over gjennomsnittet fotballinteressert etter å ha spilt selv i en årrekke og jeg følger gjerne alle kampene som mitt favorittlag Liverpool spiller. Elsker mitt lags «mantra» YNWA som er forkortelsen for «You’ll Never Walk Alone»! Spesielt siden dette oppleves så sterkt i mitt liv! Jeg går ALDRI alene og jeg er ALDRI ensom! 

Av yrke er jeg ansvarlig for å få «lyset» hjem i stua til folk som står på kundelista på mine prosjekter i Viken Fiber AS. (Gjemt i dette lyset finnes det internett, tv og telefonsignaler).

Så til noe mer spennende…

En mai dag i 2008 valgte jeg etter mange års søken å bøye kne på pappa’s kjøkken og han fikk æren av å be med meg til frelse! Dette for å hedre han og hans betydning for valgene jeg tok med mitt liv. Hans evne til å lete opp og finne sannheten i alle ting ble ganske avgjørende for meg. Samt alle hans opplevelser som bekreftet at det finnes noe som er større enn oss selv! Etter hvert, vokste også min vilje til selv å sjekke opp om hans sannheter var sanne! Det var de jo! Men jeg skulle allikevel oppleve flere sterke ting selv før jeg tok mitt endelige valg!

Jeg valgte å gå dåpens vei på Østerbo stevnet samme sommer (2008).

Før jeg forteller videre vil jeg nevne at jeg har vokst opp i ett kristent hjem og det var min mor som tidlig tok sitt valg. Min farmor var også en kristen bauta i min umiddelbare nærhet og var min mammas mentor og bestevenn. Vakrere mennesker og «gode» kristne skal du lete lenge etter! MEN de var aldri pågående til meg i min oppvekst, jeg skulle få ta mine egne valg. Jeg opplevde også en del konflikter rundt temaet kristendom i mitt barndomshjem, dette fordi min far var motstander så det holdt! En rettskaffen og hardtarbeidende mann var han, men kristendommen skjøte han lite av.

Dvs. han skjønte vel gradvis mer og mer og søkte stadig etter å forstå mer av disse ting, særlig etter å stadig komme til kort når hans kristne kone og mor skulle settes på plass. Jeg kan huske at ting tilspisset seg såpass at min pappa tok med meg og broren min på en kjøretur, da fortalte han oss at mamma og han skulle skille seg! For det hadde han bestemt! Etter denne kjøreturen ble vi levert hjem til mamma og vi var sønderknuste! Mamma trøstet oss, og jeg kan huske hun sa: Gå ut å lek og kos dere gutter! Pappa er bare frustrert! Han vet ikke selv, men han vil bli frelst en dag og da vil alt bli helt annerledes! Jeg LOVER! Sa hun! Det var som å ta bort den store mørke skyen fra våre barnesinn og sannelig fikk hun rett også! Etter ca. 3 uker ute på soffan på jobben flyttet pappa hjem igjen og det ble ro i heimen helt frem til den 26 november 1988. Da skjedde det ett mirakel hjemme i stua vår. Midt på natten fikk min far ett kraftig møte med en høyere makt nede i vår stue. Snakk om totalforandring av ett menneske! Det første han gjorde var å skrote all tobakken som han var så avhengig av og deretter forsvant alt innhold i barskapet rett ned i kloakken. Det var mange «rusa» rotter den dagen. Røyksuget som hadde vært så sterkt forsvant som dugg for solen og vendte aldri tilbake! Når jeg sto opp den morran og møtte min far på kjøkkenet, så satt han ved kjøkkenbordet, jeg var da ca.16 år!

Jeg så umiddelbart på han at noe rart hadde skjedd! Jeg så forskrekket på han og spurte om han hadde sett ett spøkelse! Nei, Ketil sa han. Jeg har møtt Jesus i natt! Så begynte vi å gråte begge 2 og det var en merkelig atmosfære i rommet, preget av en fred man må oppleve for å forstå. Nå vil det bli forandringer her, sa han. Og forandringer ble det!!

Min pappa var skrudd sammen slik at hvis det var noe han interesserte seg for så gikk han inn i saken med «hele» hodet og hjertet sitt og på flere områder i livet ble han en ener, grunnet nettopp disse egenskapene! Han søkte hver dag etter svar på alle sine spørsmål og de var det mange av, tro meg! Han gav hele hjertet sitt til denne sak for å si det sånn! Underveis igjennom nesten 29 år, fikk jeg gleden av å få med meg veldig mange av min fars opplevelser, mirakler og åpenbaringer. Spesielt i perioden fra 2003 når min mamma døde av kreft og frem til pappa selv døde av kreft i aug.2017.

Jeg ble en av hans nærmeste støtter og han min bestevenn. Han opplevde så mange store ting at han kunne skrevet flere bøker, nå handler ikke denne artikkelen om han, men han må nevnes og hedres! Dette fordi han skal ha mye av æren for at jeg selv valgte å søke etter mine svar. Når jeg på nært hold fikk se så mange uforklarlige ting skje i hans liv og hvordan Gud grep inn i så mange saker, så ble det vanskeligere og vanskeligere å bortforklare hans tro. MEN… Jeg var sta som ett esel og ville ha egne svar, slik at jeg kunne få mitt eget fundament å stå på!

Jeg prøver å huske hvilken sommer jeg opplevde en spesiell sak og det må være sommeren 1989 og jeg var 17 år. Pappa tok med meg på en båttur ut på Lera, en ganske kjent plass i vår lokale skjærgård. Vi skulle etter planen fiske litt, noe pappa visste at jeg elsket! Problemet denne dagen var at forholdene var helt spesielle. Det var havblikk og stekende sol! Vi fisket på den ene plassen etter den andre, men ikke ett eneste napp! Vi så ingen andre som fikk noe heller i båtene rundt oss og de dro hjem en etter en. Pappa som på den tiden var en «brennende» nyfrelst kar foreslo plutselig at vi kunne jo prøve å be litt til Gud om at vi skulle få fisk! Jeg smilte og holdt på å le meg i hjel, men jeg kunne ikke være uhøflig heller så jeg sa OK! Be om at han skal sette på en fisk til meg da! Han smilte tilbake mens han foldet hendene og sa: Kjære Gud, la Ketil få en fisk, en stor en! Nå kan du hive ut sluken, sa han… Som sagt, så gjort! Jeg slapp min 60 grams stingsild ned til bunnen og på mitt andre «pilk» så satt jeg meg fast i bunnen…trodde jeg… Helt til stanga sto i en stor bue og det var skikkelig liv i andre enden! Med stor forundring klarte jeg å pumpe en torsk opp i håven og vekta på den var ca. 5 kilo! Det var den største torsken jeg da hadde fått i mitt liv! Jeg ble helt målløs og jeg orket ikke å si noe, for pappa var helt i 100! Er det mulig, tenkte jeg… Hva skal jeg gjøre nå? Jeg kommer jo aldri til å klare å stoppe truten på han nå… Her var gode råd dyre… Etter å ha tenkt meg om en times tid så sa jeg.. Pappa! Det her er urettferdig! Du får be om å få en fisk du også, men ikke like stor som min, hehehe… Han så på meg og smilte fra øre til øre! Du skal teste Gud nå? Ja vi får se hva han sier til det, sa pappa. Pappa foldet hendene sine igjen og sa: «Kjære Gud! La også meg få en fisk så Ketil kan få se hvor mektig du er!»

Nå får vi se da Ketil, sa han.. Hev sluken uti og lot den synke til bunnen, strammet opp og nå husker ikke jeg om det var på pilk 2 eller 3 han også fikk «bunn napp som beveget seg»! Jeg tror haka mi slo nedi båtripa da han sveivet opp en torsk på ca. 3 kilo! Det ÆKKE MULIG, sa jeg i trygg visshet om at pappa nå fikk så mye vann på mølla at den aldri ville stoppe å spinne rundt! Jeg satt fullstendig målløs frem til noen minutter etterpå, for da kom det ei lita fin snekke tøffende forbi med ett par mann oppi og de ropte over til oss at vi hadde vel ikke fått noe fisk vi heller, vel? Makan.. Det var jo dødt over alt! Da løftet jeg opp de 2 torskene og ropte at vi hadde vært heldige å få fisk! Da skulle du sett trynet på døm! Meget spesiell og trosbyggende morsom episode!! Greit med «flaks» på den første, men IKKE den andre!

En annen trostyrkende opplevelse jeg husker godt fra denne tiden var når min farmor ble syk! Ho ble helt forkrøplet i kroppen og slet med å rette ut ryggen og gikk krumbøyd med små museskritt!

I tillegg hadde ho stygge kløende sår på begge hender og oppover armene. Det var fryktelig vondt å se hvor ille ho hadde det! Jeg kan huske at ho nesten ikke klarte å gå! Alle i familien maste på henne om at ho skulle gå til legen, men ho ville ikke! Husker jeg spurte ho pent hvorfor ho ikke ville til legen, da sa ho at det finnes bare en som kan hjelpe meg, gutten min! Og han vil hjelpe meg når tiden er inne! Jaja tenkte jeg. Får vel bare støtte ho når det er hennes mening og ønske! Det ingen visste var at pappa kort tid etterpå ble vekket en natt han lå og sov! Det var en høy og krystallklar røst som sa noe alá dette: «Denne åndsmakt kan kun løses med bønn og faste! Du skal faste i 12 døgn og når tiden er inne skal du salve og be for din mor og ho skal bli frisk!» Pappa var lydig og startet umiddelbart å faste! Underveis i denne 12 dagers prosessen uttalte min farmor følgende til min mamma under ett besøk hos oss: «Nå er det noe som skjer i åndens verden! Jeg merker at nå er det noe som skjer! Sa hun!» Lite visste vel ho om hva pappa hadde opplevd og var i gang med å gjøre! Etter 12 døgn uten en brødsmule, kun vann! Tenk pappa som var SÅ glad i mat! Han fortalte etterpå at det ikke kostet han noe i det hele tatt! Bare en rar gledesfølelse i kroppen, sa han! Når 12 døgn var passert, så kalte pappa på sin mor og ho kom opp i mitt barndomshjem! Jeg var ikke selv tilstede når han salvet og ba for ho, men det som skjedde var at når pappa la hendene på henne og ba noe alá dette: «Nå har jeg gjort mitt, Jesus! Nå får du gjøre ditt!» Da rykket det til i kroppen hennes og ho stønnet til! OJ! NÅ var det noe som slapp taket, sa hun! Kan se for meg den atmosfæren som var hjemme i stua på det tidspunktet, der skulle jeg gjerne vært!

Det jeg kan være vitne til er at dagen etterpå kom hun gående helt normalt opp til oss og etter 2-3 dager så var alle de fæle såra på hendene og armene hennes borte! Full helbredelse er det eneste dekkende jeg kan komme på! Jeg var veldig glad i min farmor! Husker ikke hvor lenge hun levde etter denne opplevelsen, men ho fikk reise hjem til Jesus mens ho satt på kjøkkenet i mitt barndomshjem! Min mor og tante var sammen med henne på kjøkkenet og plutselig så løfter ho begge hendene opp som om ho skulle bli løftet opp, samtidig som ho sa: Ååååå Jesus! Hele ansiktet hennes strålte som om ho så selve lyset fra himmelen! Plutselig bare falt kroppen sammen og min farmor ble på denne måten hentet rett hjem til himmelen av sin kjære frelser! Pappa som var i garasjen ble tilkalt og de startet på gjenopplivningsforsøk i påvente av ambulansen, men de skjønte raskt at det var nytteløst og at det ikke var noen hjemme i den kroppen! Vil lyse fred over hennes vakre vitnesbyrd og minne!

For meg så var det å ville tro ett valg som modnet seg frem over ganske mange år og den første virkelige store opplevelsen jeg selv hadde var i slutten av 2006, når jeg satt i en stue hos min daværende kjæreste. Min status var at jeg var oppsagt i jobben min pga. overtallighet i en fusjonsprosess, samtidig som jeg ble sykemeldt fordi min akillessene røk tvert av i ett lite comeback på fotballbanen. Som om ikke det var nok så var jeg i tillegg totalt utbrent etter å ha vært igjennom ett MEGET slitsomt år på flere områder! Der satt jeg….. Det eneste håpet jeg hadde var ett mulig jobbtilbud lik den jobben jeg hadde gjort i 10-12 år, men for ett annet firma… Jeg var fryktelig usikker på hva jeg skulle gjøre og jeg var faktisk bunnløst fortvilet! Jeg måtte jo ha en jobb… og ikke har jeg noen god utdannelse heller… PLUTSELIG! Mens jeg satt i soffan så hørte jeg en røst som snakket til meg! Jeg følte at det var noen som sto bak meg og var litt høyere enn der jeg satt og at denne røsten snakket ned til meg, den sa (husker ikke ordrett, men budskapet var som følger): «Den jobben du lurer på å takke ja til, er ikke noe for deg, gutten min! Jeg har noe annet til deg som er bedre, du skal bare slappe av du nå og samle nye krefter!»  

Håra reiste seg i nakken, samtidig som det senket seg en fred i den stua som jeg heldigvis har fått oppleve igjen og igjen! Du verden, tenkte jeg! Hva kan det være da? Jeg har jo ingen høy utdannelse eller fagbrev å slå i bordet med… Skal jeg ta sjansen på dette da?

Dagen etter tok jeg min avgjørelse!

Da ringte jeg til han som hadde tilbudt meg en jobb og sa ting akkurat som det var, at jeg var utbrent og trolig ville han kun få katta i sekken ved å ansette meg. Jeg fortalte ikke han hva jeg hadde opplevd, kun at jeg ikke visste hva som nå lå foran for min del, men at det å takke ja til hans tilbud føltes feil. Han takket meg for min ærlighet og jeg tok bokstavelig talt den beskjeden jeg fikk på alvor! Jeg rigget meg til i denne soffan med en masse filmer osv. og humpet ikke mer rundt med mitt polstrede bein enn det jeg absolutt trengte! Etter en del uker med total avslapping ble jeg kastet ut av kjæresten min, for ho fant seg ikke i å være sammen med en slapp slabbedask og ikke klandrer jeg henne for det! Før jeg var 100 % friskmeldt og oppsigelsestiden var gått ut, bestemte jeg meg for å bidra med det lille jeg kunne hos min eksisterende arbeidsgiver som nå i prosessen gikk fra å være Borg Solid til å bli Nettpartner (Borg Solid som jeg var ansatt i, ble innfusjonert i Nettpartner og jobbtilbudet jeg fikk var hos ett firma som kjøpte ut store deler av Borg Solid) og der begynte plutselig ting å skje….

Plutselig en dag kom sjefen bort til meg mens jeg satt og gjorde den kjedeligste registreringsjobb på pc som du kan tenke deg! Har hørt at du er en trivelig kar, sa han… Du slutter jo straks du nå… Det må da være noe vi kan bruke deg til, sa han… Jo takk, sa jeg… Jeg vet ikke helt hva det skal være.. jeg har jo ingen høy utdannelse eller fagbrev og dere driver jo med strøm, høyspent og fiber og ingen av de tingene kan jeg så mye om… Vi trenger hjelpearbeidere på fiber sa han og der trenger du ingen utdannelse, bare god arbeidsmoral, så vi får se om vi kan bli enig om en løsning… Enige ble vi og resten av den reisen kan kun beskrives som ett eventyr som lever frem til dags dato og jeg kunne ikke vært lykkeligere med utviklingen i min arbeidskarriere. Dette var det første store beviset jeg fikk på at Gud er den han sier seg å være! 

Den neste store opplevelsen jeg fikk var mens jeg pusset opp min nye leilighet i siste halvdel av 2007, mens jeg gikk der i min egen drømmeverden og skrapte tapet og hørte på noe musikk som pappa hadde gitt meg (kristne sanger selvfølgelig), så hørte jeg plutselig denne stemmen igjen!! Akkurat som forrige gang kom den bakfra og ovenfra, så sa den: «Tror du fortsatt at det var du som fikk bilen over i riktig kjørefelt den gangen?»

Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg……. Og jeg visste med en gang hvilken situasjon denne stemmen refererte til…. Nå husker jeg ikke hvilket år dette skjedde, men jeg hadde en kjæreste i Arendal på den tiden. På vei hjemover i retning Horten en søndag ettermiddag, sovnet jeg bak rattet i bilen og jeg husker bare sånn vagt at jeg hørte en slags tutelyd og at jeg plutselig så to store frontlys var på vei rett inn i bilen min. Det som skjedde var at i siste microsekund før jeg kjørte inn i fronten på en trailer, så gjorde mine armer en fantastisk manøver som fikk min bil som fullstendig var over i motsatt kjørefelt på E18 til å komme over på riktig side. Kanskje viktig å fortelle at armbevegelsene startet før jeg fikk opp øya... Jeg bare hørte denne tutelyden og lysene passere meg med noen centimeters avstand. Tenker at det var en trailersjåfør som måtte stoppe på neste bensinstasjon å tørke rompa si, for han var vel sikker på hva som skulle skje… Der i bilen satt jeg i sjokk og slo meg på låret og takket meg selv for at jeg har en fantastisk reaksjonsevne! Lite visste jeg den gang hvilken hjelp jeg akkurat hadde fått! MEN NÅ, skjønner jeg det! Jeg reagerte etter å ha hørt denne røsten med å snu meg, mens tårene rant i ville strømmer nedover ansiktet mitt og jeg så opp i taket og jeg sa: «Takk Jesus! NÅ forstår jeg at du lever og at du passer på meg».

Ganske kort tid etter denne seansen og mens jeg fortsatt pusset opp leiligheten, så var jeg så sliten! Jeg var alene om oppussingen og det var 6-7 lag med tapet som jeg måte skrape av og det var fryktelig slitsomt! Dette var på ett tidspunkt kun ca. 6-8 mnd. etter at jeg var fullstendig utbrent, så jeg hadde ikke rukket å gjenvinne noen krefter. Denne spesielle kvelden var jeg så sliten som jeg tror aldri jeg har vært i nærheten av verken før eller siden… Jeg orket ikke løfte armene over hodet engang! Jeg begynte å se litt mørkt på den videre oppussings jobben og jeg ble rett og slett helt knekt! Dette er den eneste gang jeg i mitt liv hadde lyst til å gi opp! Jeg var sååååå sliten! Kreftene var fullstendig borte, og jeg var helt tom!

Jeg satt meg ned på en liten krakk og jeg begynte faktisk å gråte! Syntes fryktelig synd på meg selv etter alle de tingene jeg hadde vært igjennom som skilsmisse, døgnet rundt oppussing av hus før salg, oppsigelse på jobben, røket akillessene, totalt utbrent, ny jobb med masse opplæring og 3 nye sertifikater på ett halvt år (lastebil, buss og lift) osv.osv.!

Hva skulle jeg gjøre nå? Tankene jobbet i hodet, men jeg var helt handlingslammet! Mens jeg satt der og gråt så sier jeg plutselig uten å tenke meg om:

Jesus! Hvis det er slik at du faktisk finnes, så har du en gyllen mulighet til å vise meg det nå! Du ser at kreftene mine er borte Jesus! Hvis du finnes Jesus, så vær så snill å hjelpe meg for nå trenger jeg hjelp!

Så!!

Før jeg rakk å fullføre setningen min… Det begynte å prikke nedi tærne mine, veldig rar og snodig opplevelse! Jeg reagerte med å reise meg opp fra der jeg satt! Så fortsatte denne rare prikkingen bortover fotbladet mot ankelen min og så oppover beina! Det var akkurat som om noe som var dødt kom tilbake til live igjen! Helt syk følelse! Prikkingen bare fortsatte oppover i kroppen forbi beina og så overkroppen og så over nakken og ut i armene! Sykeste opplevelsen EVER!!

Jeg ble stående å spenne musklene i overkroppen og så måtte jeg kjenne på lårmuskulaturen min! Det var som å kjenne på betong! Jeg har aldri kjent på en sånn styrke i hele mitt liv! Det eneste jeg kan sammenligne dette med er at jeg følte at jeg ble som Hulken! Vurderte å gå på badet for å se i speilet om jeg hadde blitt grønn! Den beste beskrivelsen jeg kan gi av de kreftene jeg fikk, er at jeg tror jeg skulle kunne gå ned fra 4 etg. og hente en 600 kilos ryggsekk! Denne skulle jeg kunne ha på ryggen mens jeg tok baklengs salto opp trappene til 4 etg. igjen! Etter en runde hvor jeg takket Jesus mens tårene strømmet nedover kjakene mine, så satte jeg i gang med å skrape tapet! Naboen kan være glad det var en betongvegg mellom meg og han! For hvis ikke så hadde jeg skrapet meg igjennom veggen den kvelden! Resten av oppussingen gikk som en drøm! Snakk om bønnesvar på direkten! Dette var for meg det siste svaret og beviset jeg trengte for å forstå at Jesus virkelig lever! Meeen… Jeg var allikevel ikke klar for å bøye kne! Jeg var liksom ikke helt moden for det akkurat da! Så det skulle gå en tid til! (Og enda flere opplevelser!).

Guds bevarende makt!

Jeg må få lov å fortelle 4 forskjellige episoder som skjedde i løpet av relativt kort tid og som jeg må sette Guds bevarende makt som overskrift på. Kunne skrevet 3-4 tilsvarende historier, men jeg skal prøve å ikke gjøre denne artikkelen altfor lang!

1.

En vinterkveld mens jeg i en periode bodde hos min far så hadde jeg pusset tennene og skulle bare opp på rommet jeg lånte og skulle bare hoppe inn under dyna! Men i stedet for å gå til sengen så gikk jeg rett bort til vinduet og åpnet dette! Der ble jeg stående å tenke… Hvorfor i all verden åpnet du vinduet nå Ketil? Det er svinkaldt ute og INGEN grunn til å gjøre dette! Mens jeg stod der og tenkte med vinduet oppe, fikk jeg plutselig høre en rar summelyd. Jeg åpnet vinduet helt og bøyde meg ut! Der fikk jeg høre at lyden kom fra den store kassebilen jeg hadde som arbeidsbil mens jeg jobbet som montør i fiberbransjen! Jeg bråkledde på meg og gikk ut! Der konstaterte jeg raskt at det var webasto varmeanlegget som surret for full maskin bak i bilen! Der var det varmt!! Rett foran der varmen kom ut bak i bilen stod det en full plastsekk med papir og spritkluter som jeg brukte til å rense fiberen med! I tillegg til bensinkanner og masse andre kjemikalier som er svært lett antennelig! Det var ubehagelig varmt der denne sekken sto og jeg vet ikke om jeg kan påstå at det ville tatt fyr om denne hadde stått og surret hele natten, men det skulle smelt bra og brent skikkelig om dette tok fyr! Jeg måtte takke Jesus for hans bevarende makt! Jeg hadde absolutt INGEN fornuftig grunn til å gå bort for å åpne det vinduet! Har aldri gjort det hverken før eller siden!

2.

Det var en morgen jeg mønstret på jobbkontoret for å forberede en montørtur til Oslo med min store Iveco kassebil! Bilen var fylt opp og jeg var klar for å kjøre! Satt meg inn og rullet bortover parkeringsplassen! Da var det akkurat som en stemme som hvisket til meg inni hodet mitt… «Sjekk bilen!» Jeg ble urolig og stoppet! Gikk ut og tok en solid runde og sjekket alle mulig ting, men alt så bra ut! Satt meg inn og fortsatte bortover parkeringsplassen, men denne stemmen hvisket igjen! «Sjekk bilen!» Igjen stoppet jeg og gikk ut! Denne gangen gjorde jeg noe jeg aldri gjorde… Jeg klatret opp på stigen som var bak på bilen og når jeg skulle ta tak i den rulleanordningen som var festet bak på bilen som jeg kunne dra den lange arbeidsstigen min opp og ned på, da løsnet denne og falt av! Denne var jo helt løs og den minste bevegelse eller hump med bilen ville gjort at denne ville hoppet av! Tenk! Der skulle jeg kjøre en time innover E6! Denne kunne drept folk! Det gikk kaldt nedover ryggen min! Takk og pris Jesus! NÅ reddet du meg! Så for meg den bilen som kommer bak i 100 km i timen og som får dette jernrøret tredd inn igjennom frontvinduet! Skrekk og gru! Snakk om Guds bevarende makt!

3.

Det var en deilig sommerdag jeg og mine montørkollegaer skulle henge opp luftspenn mellom diverse stolper på Kråkerøy! Så var det slik at en stolpe jeg skulle klatre opp stod midt inne i ett slags tre eller buskas, tror det var syriner! Det var trangt, men jeg klarte akkurat å åle meg opp langs stolpen, men det sikkerhetstauet som ALLTID skal være fra mitt belte og rundt stolpen bare hektet seg fast. Jeg tok derfor dette av for å komme meg opp stolpen! Jeg tenkte at så fort jeg kommer forbi busken så skal jeg spenne rundt tauet igjen…. Men… Det som skjedde, var at jeg klatret helt opp til toppen der jeg skulle arbeide. Jeg skulle bruke min høyre hånd til å ta opp noe fra veska jeg hadde i beltet. Drillen hadde jeg allerede i min venstre hånd. Men min høyre hånd nektet å adlyde de ordrer som hjernen min sendte ut til hånden! Den holdt seg bare fast i stolpen! Hjernen min ga beskjed til hånden flere ganger, men den lystret ikke! Til slutt ble jeg lettere irritert og snakket faktisk til hånden min slik at montøren som stod på bakken ser opp til meg og spør meg om hva jeg driver med. Der står jeg og snakker til min hånd og ber den om å slippe taket i stolpen slik at jeg får hentet det jeg trenger i veska! Men hånden lystret ikke mine kommandoer og jeg begynte å bli skikkelig irritert! Plutselig skjønte jeg hva som var i ferd med å skje! Når man står i en stolpe for å jobbe så må man lene seg bakover for ikke å gli ned stolpen med stolpeskoa og man må støtte seg med tauet for ikke å dette bakover! Uten dette tauet så er det ikke mulig å holde igjen om man faller bakover og det blir svært stygge scener med mulige stygge beinbrudd osv.  Mitt sikkerhetstau hang rett ned fra mitt belte for jeg hadde helt glemt å feste dette rundt stolpen igjen! I mitt hode var selvfølgelig dette tauet rundt stolpen, for man skal ALDRI klatre i en stolpe uten dette tauet! Da fikk jeg akutte sammentrekninger bak i rumpa og jeg tror jeg kunne kløpet over ett skrujern i den situasjonen akkurat da! Da takket jeg Jesus for hans bevarende makt! I den situasjonen sviktet Ketil! Men heldigvis var det en som passet på meg! For meg var IKKE dette en tilfeldighet! For dette er ikke første gang jeg blir passet på og at mine armer gjør ting som min hjerne ikke styrer! Takk og lov for Guds bevarende makt!

4.

Det var en kveld jeg hadde pusset tennene mine og var på vei i seng. Satt meg på sengekanten, men plutselig gikk jeg en tur ut på kjøkkenet uten helt å forstå hvorfor! Ble stående å tenke… hva gjør jeg her nå? Tok meg en slurk vann og gikk inn i senga igjen! Rullet meg inn under dyna, men det var akkurat som noe dro meg ut på kjøkkenet igjen… Ble stående der på kjøkkenet å klø meg i hodet igjen og lurte på om jeg begynte å bli gal! Nei! Snudde på hælen og hev meg inn i senga igjen! Men! Igjen var det noe som dro meg ut på kjøkkenet for 3 gang og nå begynte jeg å bli irritert! Mens jeg sto der på kjøkkenet og lurte på om jeg begynte å bli spenn hoppende syk i hue, så fikk jeg plutselig en kald gufs bort på beinet mitt… Snudde meg og fikk se at døren på fryseskapet mitt ikke var lukket igjen. Sikkert min datter som hadde glemt å lukke den igjen skikkelig! Da ble jeg svært takknemlig! For hvis jeg hadde lagt meg og sovnet ville all maten jeg hadde i fryseren blitt tint og ødelagt i løpet av natten, for det var en stor glippe i døren og tineprosessen var allerede i gang! Jeg valgte å takke Jesus og 4-5 minutter senere som jeg som en stein!

Helbredelse!!

Sommeren 2008, rett etter at jeg ble frelst var jeg og min datter på sommerferie og koste oss veldig. Ferien ble rundet av med en tur på badeland den siste fredagen i ferien, der hoppet jeg ut i bassenget og traff bunnen litt for hardt og jeg kjente at noe skjedde nede i beinet mitt! Utover fredags kvelden stivnet beinet mitt helt til og det begynte å gjøre veldig vondt, men det ble sent og jeg gikk og la meg! Når jeg våknet på lørdags morgen, kunne jeg ikke bevege foten min en eneste millimeter! Det var akkurat som om noen stakk en kniv inn i akillessena mi, jeg ropte på min datter som hentet telefonen min! Ringte til min far som umiddelbart kom med krykker og vi kjørte til legevakten! Der ble det tatt bilder av min akilles og legene konkluderte med at deler av sena mi var avrevet. Dette kunne enten opereres eller så måtte jeg belage meg på å bruke sommeren til å la dette lege seg selv! Dette passet veldig dårlig inn i mitt program, for jeg hadde en plan om å fiske laks og jeg skulle på jobb på mandag igjen! Men jeg var sjanseløs! Legene skulle sjekke mulighet for operasjon og de skulle ringe meg om noen dager. Jeg dro derfor hjem og ringte med en gang min sjef og fortalte at jeg i første omgang ville bli sykemeldt i 2 uker, men at dette fort kunne bli litt lenger. Jeg ble skikkelig lei meg for jeg hadde planer om å fiske laks og kose meg når min datter var tilbake hos mamma’n sin for 2 uker! Når lørdagskvelden kom, satte jeg på Visjon Norge og der ba de for syke! De sa at de som var syke kunne legge sin hånd på stedet der de hadde vondt og be om full helbredelse! Jaja, tenkte jeg! Skader jo ikke å prøve for alle mine planer var jo på god vei ned i do… Så jeg la min hånd over stedet der smertene var verst, så sa jeg:

Jesus! Om det er ditt ønske så gjør meg frisk Jesus! Får ikke mer enn fullført setningen så var det akkurat som taket i leiligheten min ble borte og at hele himmelen kom rennende inn i stua mi! Det var en fantastisk tilstedeværelse som det ikke er mulig å beskrive! Jeg ble bare sittende helt salig å ta inn alle inntrykkene mens tårene rant i strie strømmer! En helt fantastisk opplevelse! Men jeg følte ikke at det skjedde noe med beinet mitt! Det var sent og jeg hompet meg inn i seng ved hjelp av krykkene og sovnet etter hvert. I løpet av natten våknet jeg 2-3 ganger med smerter i beinet, men det var en rar følelse! Så ut på morgenkvisten våknet jeg, satt meg opp på sengekanten og strekte meg etter krykkene. Da merket jeg at noe var annerledes for jeg fikk ikke vondt når beinet ble satt ned på gulvet. OJ! Tenkte jeg! Hva skjer nå? Begynte å bevege litt på foten, men INGEN smerter! Reiste meg opp og gikk litt frem og tilbake! Strekte litt og hoppet lett opp og ned! Beinet var jo speller nytt! Faktisk bedre enn det var før jeg fikk skaden for jeg slet med noe gamle fotballgreier! Jeg ble helt satt ut og jeg fikk en merkelig reaksjon! Det var akkurat som gleden sprengte seg frem fra lilletåa og helt opp til toppen på hodet! Jeg hoppet rundt i stua mi mens jeg gråt av glede og priste Jesus! For nå gikk det opp for meg at jeg hadde blitt helbredet!

Fant raskt ut at jeg kunne dra rett opp i elva for å fiske laks og en time etter var jeg i gang i elvas mest utfordrende klatreparti eller i raset for de som er kjent! Snakk om helomvending!

Mandag morgen dro jeg rett på jobb og den første jeg så når jeg hoppet ut av arbeids bilen, var min sjef og han sto der med store øyne og spurte meg: HÆ! Har du blitt helbredet du eller? JA! Svarte jeg som den største selvfølge og ble med han inn! Ringte legen den formiddagen og fortalte at hva jeg hadde opplevd, men han var skeptisk og sa bare at jeg fikk ta kontakt igjen når smertene kom tilbake. Men det gjorde de jo aldri og den begrensede bevegeligheten jeg hadde slitt med i min akilles ble også vesentlig bedre og er dette til dags dato! Snakk om heftig opplevelse! De som prøver å bortforklare slikt aner ikke hva de snakker om!

En siste spesiell hendelse!

Jeg har opplevd mange, mange ting underveis i min reise med Jesus, men jeg skal ikke nevne alle! Det er derimot en ting jeg ikke kan komme utenom og som skjedde nylig da jeg ble vekket midt på natten! Det hadde i forkant av denne opplevelsen skjedd ganske mye grubling på hvordan man kan finne sannheten og jeg konkluderte med at alle hodets organer må kobles sammen med hjertet og at hjertet må fylles med Guds ånd. Når disse ting er samstemt vil man kunne finne sannheten i alle ting ved Den Hellige Ånds bekreftelse!

I tillegg til å ha ett inderlig ønske om å få vite hvordan man kan finne sannheten, så har jeg også spurt Jesus om hva han mener når han forteller oss at vi må løfte opp vårt kors og følge han! Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke er meningen at vi skal spikre oss ett trekors og gå rundt med dette i hverdagen, men dette er noe jeg har lurt på og som jeg gjerne vil ha ett godt svar på!

Nå kommer jeg til en av de «råeste» opplevelsene jeg har opplevd og som skjedde for kort tid siden! Om natten sover jeg som regel VELDIG tungt, men denne natten var det noen som vekket meg! Jeg satt meg opp i sengen midt på natten og jeg vet ikke om jeg er halvveis våken eller om jeg halvveis sover, men jeg får se en mann som ser meg rett i øya! Jeg kan ikke gjenfortelle hvordan mannen så ut, men det strålte en himmelsk godhet ut fra hans øyne og det var dette som ble ett blikkfang for meg!

Jeg klarer heller ikke å gjengi 100% ordrett det han sa for jeg var litt «omtåket» slik man er rett etter at man brått våkner av tornerosesøvnen, men han sa noe alá dette:

For å løfte opp sitt kors og følge meg så må man gjøre dette…..

Deretter løftet han sin ene hånd og førte den opp mot sitt ene øre, der stoppet han opp før han lot sin hånd passere over nesen og frem til det andre øret, for deretter å føre hånden tilbake til nesen og så opp til hjernen, før han sakte lot sin hånd falle nedover og forbi en smilende munn og til slutt ned til hjertet! Fra den vinkelen han stod, formet han ett perfekt kors for meg!

Dette var for meg en MEGET spesiell hendelse hvor jeg fikk bekreftet fra aller høyeste hold viktigheten av å koble sammen hodets organer med hjertet! Ikke bare ørene og hjernen, men også munnen! Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at det er dette som betyr å ta opp korset og følge Jesus! Men jo mer jeg tenker på dette jo mer logisk blir det! Dette er bevisste ting vi kan styre med vår frie vilje og på denne måten kan vi opprette en direkte toveis kontakt og kommunikasjon med Jesus! Når dette kors er komplett så henger alle våre viktigste organer sammen med hjertet der Jesus bor! Snakk om måte å bekrefte og undervise på! Ikke rart at jeg elsker Jesus med hele mitt hjerte!

Jeg ble LYS VÅKEN og slet med å sovne igjen etterpå, så jeg gjespet litt på jobben den dagen!

INGEN i hele verden kan ta ifra meg denne opplevelsen som bare føyer seg inn i rekken av mektige opplevelser som jeg kan fylle en hel bok med å beskrive! Først forer han hodet mitt med tanker som han hjelper meg å sortere og sette sammen og deretter bekrefter han dette på denne fantastiske måten! Det er slik man opplever, når man lever med Jesus! Han underviser oss! Gir oss tanker vi grunner på, setter ting sammen for oss og viser oss hvordan ting henger sammen! Noen ganger gjester han oss slik han gjorde denne natten hos meg! Halleluja og takk og lov og pris!

Som sagt har jeg opplevd mange ting, men jeg må få lov å skrive bittelitt om min pappa også! Han og jeg opplevde så mye som vi fortløpende delte sammen og når man har samme ånd i hjertet så vet man at den andre snakker sant! Så når han fortalte om sine opplevelser så ferskt etter at de hendte så ble det nesten for meg som om det var jeg som opplevde de! Jeg kunne sikkert fortalt 100 historier, men skal nøye meg med 2! 

1.

Pappa var en lang periode flink til å gå lange turer på morran, dette var nyttig for han da han slet med en skade i ryggen etter ett 8 meters fall ned fra kranen på hans jobb! Han ble derfor ufør pga. denne skaden. På helgene dro jeg gjerne ned til han på morran og vi spiste frokost sammen. Det var en søndag og jeg tror det var mot slutten av november og det var kaldt! Under 0 streken! Min far hadde sin faste rute når han gikk sin morgentur! Men denne søndagen opplevde han noe spesielt! Når han kom opp på toppen av Hans Nielsen Hauges vei og skulle til høyre bort Omberg veien, så var det akkurat som det datt en lem ned foran han! Det ble umulig å gå videre den veien og han måtte legge om kursen og fortsette rett frem mot jernbanen! Han gikk ca. 100 meter og når han kom til krysset ved Solengveien, så skjer nøyaktig det det samme igjen! Han blir enda mer forundret, men det var akkurat som en usynlig fysisk sperre som stoppet han. Igjen måtte han legge om den re planlagte kursen! Han kom til enden av Solengveien hvor hans kurs var til høyre, men igjen opplever han det samme og nå for 3 gang! Han måtte bare riste på hodet og tenkte at denne turen gikk fløyten for nå var han bokstavelig på vei hjemover igjen! Han fortsatte sin ferd ned mot Esso tank anlegget og bort mot Fossekallveien. På dette tidspunkt må jeg få legge til at dette var en søndags morgen mellom kl. 5 og 6 på morran. Det var kuldegrader og det var meget surt ute! Når han nærmet seg Fossekallveien, så får han se 2 små tynnkledde guttunger i alderen ca. 2-3 og 4-5. De var på vei ned til brygga ved Glomma! De var helt blåfrosne og hadde gått ut i bare den tynne pysjen de sov med om natta og noen tynne sko/tøfler! Da skjønte jo pappa hvorfor han opplevde det han gjorde! Han løftet opp disse 2 på hver sin arm og skyndet seg de 2-300 meterne hjem og fikk pakket disse inn i hvert sitt pledd! Han ringte så til politiet og fortalte om hvilket besøk han hadde hjemme i sin stue! De kunne opprømt fortelle at de nettopp hadde snakket med en desperat ung dame fra Lisleby som oppdaget at sin utgangsdør sto åpen og at de 2 elskede guttene hennes var borte! Snakk om gjensynsglede! Hva som ville skjedd med disse guttene blir jo bare spekulasjoner som du skal få fantasere om selv, men når jeg kom ned til min far og vi kunne dele denne historien og en bedre frokost og en kaffekopp var det som om jeg selv hadde fått være med på denne opplevelsen! Vi æret og priste Jesus sammen og fikk en stund for livet der på pappa’s kjøkken! Slikt glemmes ALDRI!

2.

Den andre historien jeg velger å plukke frem fra pappa’s liv skjedde noen år senere og jeg tror faktisk dette også var sent ut i november! En lørdagskveld hvor pappa egentlig hadde planlagt å dra en tur til Fr.stad sentrum for å evangelisere litt, noe han gjerne kunne gjøre på fredags og lørdagskvelder. Men denne lørdagskvelden følte han seg utslitt og han bestemte seg for at han ikke orket å gjennomføre dette som planlagt og heller slappe av i soffan! Men ett langt stykke ut på kvelden, så var det noe som begynte å hale og dra i han og han fikk fornemmelsen av at han måtte en tur til byen allikevel! Men han orket ikke, for han var så sliten! Men! Det som dro i han ble bare sterkere og sterkere og til slutt så han, OK! Det er greit! Jeg skal dra!

Han setter seg så i bilen og kjører til byen. Der parkerer han bilen og begynner å gå bortover, men da fikk han kjenne på en total maktesløshet og ombestemte seg og gikk tilbake til bilen igjen! Tuller du med meg!! Han startet bilen og kjørte hjemover! Når han tok av Rolvsøyveien på vei ned mot Tomteveien fikk han en rar fornemmelse der han kjørte i mørket! Han trodde han akkurat kjørte forbi en skikkelse og bestemte seg for å stoppe bilen og der så han i speilet det som så ut som en menneskelig skikkelse. Han rygget litt før han stoppet og gikk ut av bilen! Når han kom litt nærmere fikk han se ei lita vakker asiatisk dame som sto på andre siden av autovernet akkurat der det er langt ned til bekken som er full av stygge steiner! Når han kom nærmere fikk han se at hun gråt og var fortvilet! Han prøvde å oppnå kontakt og skape tillit, mens han gradvis nærmet seg. Han skjønte hva hennes plan var og det var å avslutte livet med å stupe ned i steinrøysa nedenfor, så han forberedte seg på en rask reaksjon! Når hun ikke lot seg overtale til å gå på andre siden av autovernet så ble han mer og mer på vakt etter hvert som han nærmet seg centimeter for centimeter. Plutselig så tok hun sats og pappa fikk kastet seg frem og fikk akkurat grepet tak i henne med sin venstre arm samtidig som han med sin høyre fikk grepet tak i autovernet! Det var med ett nødskrik at han fikk tak i henne! Etter mye om og men, så roet hun seg gradvis ned og mens de snakket sammen, kunne hun fortelle at livet på hjemmebane ble umulig å leve. Men hun hadde en venn som var snill som kunne hjelpe! Mens de sto og snakket sammen kom en bil kjørende sakte forbi og stoppet rett bortenfor! Dette var ett kjent menneske for denne lille damen. Pappa fikk bekreftet at dette var hennes snille venn og han kunne se at de etter hvert satte seg inn i bilen og kjørte av sted!

Denne ferske historien delte min far med meg når jeg på søndag morgen kom på en ny frokost! Da kunne han vise frem sitt blåmerke som strakk seg fra hofta og helt ned til anklene, så jeg kunne se for meg hva han opplevde kvelden i forveien da Gud sendte han ut på oppdrag, for å redde ett annet menneskes liv! Slike opplevelser er fryktelig trostyrkende og når jeg og han kunne dele alle våre opplevelser så ble dette på en måte dobbel lykke for oss begge to! Det gikk aldri lenge mellom hver gang vi kunne dele spennende opplevelser sammen! Han elsket Jesus 100 ganger mer enn sitt eget liv og ble derfor velsignet med å bli brukt som ett verktøy som fikk be med ganske mange mennesker til frelse! Min bestefar var en av disse som helt mot slutten av sitt liv tok imot frelsesverket!

Du ble en ekte «superhelt» for meg pappa og jeg gleder meg til vi MEGET snart skal sees igjen! Da kan jeg fortelle deg alt jeg har opplevd siden du døde i august 2017!

Jeg vil runde av min personlige historie med å si noe kort om 2 ting som betyr mye for meg, nemlig Bibelen og Israel:

Det jeg i hvert fall VET er at Bibelen ikke bare er hellig, men den er like ekte og sann som Jesus selv og den må leses og oppleves. Gjøres dette med Den Hellige Ånd invitert inn i hjertet så ser du nye ting hver gang boken åpnes!

Skal slenge på ett «bevis» til her helt på slutten og det er Israel! Dette knøttlille landet som ville fått plass i ett av Norges fylker og som av hele araberverden er forsøkt utslettet flere ganger. Dette lille landet kryper stadig oppover listen over verdens mektigste nasjoner! Dette lille demokratiet er helt i verdenstoppen innenfor alle former for teknologi og utvikling! Les fakta i forhold til de kriger de har vært igjennom siden tilblivelsen i 1948 og frem til nå. Hvis ikke det er Gud som står bak sine løfter og verner om dette fantastiske landet, så vet ikke jeg! Jeg ELSKER Israel og Guds folk jødene!

Tusen takk til deg som tok deg tid til å lese mitt vitnesbyrd!

Håper du lar deg inspirere til å ta den samme reisen med Jesus som jeg har gjort! Kan anbefales på det aller varmeste da han ALDRI svikter de som gir sitt hjerte til han!